Hell if I

Jeg har ikke blogget på en evighet. Hvorfor? Fordi jeg ikke syns det fungerer. Det hjelper ikke for meg å skal sette meg ned foran pcn og skrive ned alle problemene mine. Ikke at jeg har så mange, men uansett. Tenkte jeg skulle gi bloggen min litt snusk for å kose seg med, så her har du det:

Skulle ønske vennegjengen på 4 ble 4 igjen, og ikke bare 3. Ja det stemmer. Jeg skulle ønske at selv om jeg pendler til Bodø hver faens dag så hadde det vært hyggelig å bli invitert ihvertfall! Og det hadde vært hyggelig om en hvis person i det minste lata som at han har interesse for å bevare vennskapet vi en gang hadde. Du vet vel at jeg ikke gidder å kjempe om du ikke gjør det?

Der har du det. Jeg er stuck på en skole i Bodø der ingen bryr seg om å prøve å bli min venn, fordi jeg ikke kan være der for dem etter skoletid. Samtidig har jeg en vennegjeng som ikke gidder fordi jeg aldri har tid lenger. Beklager for at skoledagen varer til halv fire og at den satans bussen ikke er fremme før i fem-seks tiden. Beklager for at jeg må hjem, spise mat, gjøre lekser, gå på begge mine jobber, osv. Beklager for at jeg må legge meg senest halv elleve på kvelden. Og beklager for at jeg ikke har medlemskort på friskhuset.

Mitt livs dilemma. Skolegang eller venner? Faen meg ungdomsskolen all over again..

Dette innlegget er skrevet i rent raseri. Jeg kommer til å angre på at jeg posta det i ettertid, men akkurat nå vil jeg bare at de det gjelder skal vite det. Det er litt ensomt å være meg akkurat nå. Litt jævlig ensomt.