#6 I, CJ, Cal, H, M, B, og alle andre

People change, change because of who I am.

If you don’t, then you and I won’t get along.

But sometimes I need somebody who can make me feel alright

Shades me from the streetlight

I’m breaking up

I need someone who needs somebody now

#5 M

Did you ever hear what I told you?

Did you ever read what I wrote you?

Did you ever listen to what we played?

Did you ever let in what the world said?

Did we get this far just to feel your hate?

Did we play to become only pawns in the game?

How blind can you be, don't you see?

You chose the long road, but we'll be waiting

Bye, bye, beautiful

4# M

Call me on the line

Call me call me any anytime

Call me my love you can call me any day or night

Call me

#3 M

Sei ka du vil

Men det her kain da umuli vårra farli

#2 I

Show me the meaning of being lonely.

#1 Cal, M

Where are the hopes, where are the dreams

My Cinderella story scene

When do you think they'll finally see

That you're not gonna get any better

You won't get rid of me never

And yeah I'm a lot to handle

You don't know trouble, I'm a hell of a scandal

Me, I'm a scene, I'm a drama queen

I'm the best damn thing that your eyes have ever seen

My life in lyrics

Greit. Jeg klarer ikke å forplikte meg selv til å skrive usakligheter om livet mitt. Det er derfor jeg kommer til å skrive en bit av en sangtekst _nesten_ hver dag, siden jeg ofte assosierer livet mitt med sangtekster. Flott idé? Jepp. Biten kommer til å fortelle hvilket humør jeg er i, hva jeg tenker, mine politiske ståsted, og alt som er å vite om meg. "Stay tuned to learn the story of my life!"

Hvil i fred

Sov vel videre, min kjære Linn Therese. Søsteren jeg aldri fikk møtt. Håper du enda drømmer søtt. Og gratulerer med dagen. 18 år og stor pike i dag.

Hell if I

Jeg har ikke blogget på en evighet. Hvorfor? Fordi jeg ikke syns det fungerer. Det hjelper ikke for meg å skal sette meg ned foran pcn og skrive ned alle problemene mine. Ikke at jeg har så mange, men uansett. Tenkte jeg skulle gi bloggen min litt snusk for å kose seg med, så her har du det:

Skulle ønske vennegjengen på 4 ble 4 igjen, og ikke bare 3. Ja det stemmer. Jeg skulle ønske at selv om jeg pendler til Bodø hver faens dag så hadde det vært hyggelig å bli invitert ihvertfall! Og det hadde vært hyggelig om en hvis person i det minste lata som at han har interesse for å bevare vennskapet vi en gang hadde. Du vet vel at jeg ikke gidder å kjempe om du ikke gjør det?

Der har du det. Jeg er stuck på en skole i Bodø der ingen bryr seg om å prøve å bli min venn, fordi jeg ikke kan være der for dem etter skoletid. Samtidig har jeg en vennegjeng som ikke gidder fordi jeg aldri har tid lenger. Beklager for at skoledagen varer til halv fire og at den satans bussen ikke er fremme før i fem-seks tiden. Beklager for at jeg må hjem, spise mat, gjøre lekser, gå på begge mine jobber, osv. Beklager for at jeg må legge meg senest halv elleve på kvelden. Og beklager for at jeg ikke har medlemskort på friskhuset.

Mitt livs dilemma. Skolegang eller venner? Faen meg ungdomsskolen all over again..

Dette innlegget er skrevet i rent raseri. Jeg kommer til å angre på at jeg posta det i ettertid, men akkurat nå vil jeg bare at de det gjelder skal vite det. Det er litt ensomt å være meg akkurat nå. Litt jævlig ensomt.

I wish I was a punkrocker with flowers in my hair

Fyfaen som jeg egentlig savner emo/goth stilen min. Jeg var den råeste på hele Fauske da jeg hadde rødt hår, skinnjakke, goth topp og stram hvit bukse. FYFADER jeg savner det! Gi meg rødt hår igjen? Gi meg den bittelille kjempetynne kroppen min tilbake? Gi meg ihvertfall klesstilen tilbake.. ?