"Random".

"Random". Du kjenner en person i godt over et år, utvikler det mest fantastiske vennskap, og ender opp med "random". Ingenting er verdt noe, på grunn av en liten bagatell. De går rundt og fortelle hvor mye du betyr for dem, hvor mye de stoler på deg, hvor fantastisk du er. Så kommer en liten bagatell, og du blir "random". I tillegg har de alltid fått deg til å stole på dem, for dere var jo bestevenner. Før du vet ordet av det så vet alle alt om deg. De mørkeste hemmeligheter er noe alle plutselig vet. Alle går og lusker rundt deg, hvisker i det du passerer, gir deg ekle blikk, for de vet noe om deg som de aldri egentlig skulle visst. Alt på grunn av småbagateller.

"Random". Definer det? Om du sover over hos en person, gir all din tillit til vedkommede, tilbringer så fantastisk mye tid sammen, til og med oppdikter et vennskap, kan det kalles random? Det viser vel hvor mye vedkommede brydde seg, eller hvor mye vedkommede aldri brydde seg. Alt blir jo basert på et slags spindelvev av løgner. Ingenting blir sant.

Jeg trodde deg faktisk da du sa at jeg kunne stole på deg. Jeg trodde deg da du sa du var glad i meg. Jeg var til og med blind nok til å tro at du angret. Så ødela du alt sammen med "random".

Random... Ikke faen.